Klimarettferdighet

Klimarettferdighet er et begrep som tar for seg klimaendringene fra et etisk og et politisk ståsted. Dette begrepet anerkjenner at de som har bidratt aller minst til å skape klimaendringene, er de som blir hardest rammet av konsekvensene. Med klimarettferdighet anerkjennes det faktum at de som har det største historiske ansvaret for klimagassutslipp, også har det største ansvaret for å løse problemene de fører med seg.

Et nærliggende begrep er prinsippet om “felles, men ulikt ansvar”. Dette er et gjeldende prinsipp i FNs klimakonvensjon fra 1992 og i internasjonal klimapolitikk. Dette prinsippet slår fast at alle verdens land har et felles ansvar for å stoppe skadelig miljøpåvirkning. Samtidig må det tas hensyn til faktorer som historisk ansvar og økonomisk kapasitet.


Bilde fra 8. mars 2018, under parolen «Klimakamp er kvinnekamp»

Klimarettferdighet og utdanning for bærekraftig utvikling

Spire mener at klimarettferdighet må gjennomsyre utdanning for bærekraftig utvikling. Dette må til for å sikre at de sosiale og miljømessige aspektene ved bærekraftig utvikling ivaretas gjennom hele utdanningsløpet. Målet for våre undervisningsopplegg om klimarettferdighet er å engasjere elevene til å handle i møte med klimaendringene. Elevene skal utforske spørsmål som «hvem blir hardest rammet av klimaendringer?» og «hvilke konsekvenser får klimaendringene – og for hvem?».


Spire mener

Spire mener at klimarettferdighet må være et grunnleggende prinsipp for all klima- og miljøpolitikk, for bærekraftig utvikling og for utdanning for bærekraftig utvikling. Det er grunnleggende urettferdig at de som har bidratt minst til klimaendringene er de som rammes hardest. Store utslippsnasjoner må ta sin del av ansvaret ved å kutte egne utslipp, og gi støtte til land i Sør til å tilpasse seg konsekvensene av klimakrisa. Klimarettferdighetsbegrepet innebærer også at klimainitiativ ikke skal ha negative konsekvenser for fattige og allerede sårbare grupper. Tiltak fra rike land som skyver kostnaden over på allerede sårbare og marginaliserte grupper folk lokalt i det globale sør kan bli betegnet som en form for klimakolonialisme.