Spires krav til utdanning for bærekraftig utvikling

Mange unge kjenner på alvoret som følger av klimaendringene. Vi leser daglig om hvor ille det står til med planeten vår, og vi ser utallige politiske diskusjoner som tar plass, uten endring som resultat. Likevel har unge vist handlekraft gjennom deres krav om endring i lys av de globale skolestreikene. I skolestreikene handlet elevene som aktive medborgere og brukte sine demokratiske rettigheter ved å organisere seg for en felles sak. Det er nettopp denne løsningsorienterte holdningen lærere bør spille på i utdanning for bærekraftig utvikling, fremfor en undervisning om klima og miljø som fremmer dommedagsprofetier og skaper apatiske elever. Dette ønsker Spire å gjøre noe med gjennom vårt arbeid med utdanning for bærekraftig utvikling.

Målet med utdanning for bærekraftig utvikling

Formålet med undervisning for bærekraftig utvikling bør være å tilrettelegge for at barn og unge utvikler kunnskaper og ferdigheter, samtidig som de utvikler en tro på egen påvirkningskraft og et positivt syn på at fremtiden lar seg påvirke og endre. Samtidig er det viktig at denne undervisningen er grunnleggende systemkritisk. Ved å primært fokusere på hva individet kan gjøre, bidrar man til å legitimere de økonomiske og politiske strukturene som opprettholder status quo, og skyver ansvaret over på den enkelte. Det er derfor viktig at skolen legger opp til makt- og systemkritisk bærekraftsundervisning hvor klimarettferdighet står sentralt.

For at elever skal lære om kompleksiteten rundt bærekraftig utvikling, men også utvikle verktøy som gjør dem rustet til å kjempe for et bærekraftig og rettferdig samfunn, krever det at utdanning for bærekraftig utvikling gjennomsyrer utdanningssystemet, i alle fag i grunnskolen og videregående opplæring.  

Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, samt folkehelse og livsmestring er de tre tverrfaglige temaene som ble innført i de fleste fag med Kunnskapsløftet 2020. Dette var et steg i riktig retning hvor bærekraftig utvikling ble satt høyt på den utdanningspolitiske agendaen. Dette indikerer et steg i riktig retning hvor bærekraftig utvikling er satt høyt på den utdanningspolitiske agendaen. På den annen side er det et manglende fokus på kompetanseheving i lærerutdanningen. Dette er grunnleggende for å sikre den nødvendige kompetansen til å undervise i de tverrfaglige temaene. For at det skal være samstemthet i Norges utdanningspolitikk må det iverksettes tydelige tiltak og initiativ som hever kompetansen både for nåtidige lærere og fremtidige lærere. 

Utdanning for en bærekraftig framtid

Spire jobber for en bærekraftig og rettferdig verden hvor vi anser det som essensielt å se de store sammenhengene, samt endre de grunnleggende strukturene til hvorfor urettferdighet oppstår. For å oppnå dette er vi avhengig av at fremtidige generasjoner nettopp ser disse store sammenhengene og har tro på at fremtiden lar seg påvirke. Derfor er det på høy tide at det norske skolesystemet legger til rette for at dagens elever får tverrfaglig kunnskap, ferdigheter og holdninger som ruster dem for en nåtid, og en fremtid som må endres, noe vi ser en refleksjon av i fagfornyelsen. For at denne utdanningspolitikken skal være samstemt med praksisen som skjer i skoler må de politiske tiltakene i skolen tydeliggjøres, samt legge til rette for at politikken gjenspeiles i praksisen. 

SPIRE KREVER:

• At utdanning for bærekraftig utvikling, også i praksis, må gjennomsyre alle fag i grunnskolen og videregående opplæring
• At undervisning for bærekraftig utvikling må tilrettelegge for en undervisning som fokuserer på systemkritikk, løsningsorientering og muligheter for endring, fremfor en undervisning som i verste fall skaper en følelse av håpløshet og apati.
• Klimarettferdighet må være et grunnleggende prinsipp for bærekraftsundervisning. 
• Kompetanseheving i utdanning for bærekraftig utvikling for nåtidige og fremtidige lærere.
• En samstemt nasjonal utdanningspolitikk der de politiske tiltakene tydeliggjøres i skolen og gjenspeiles i praksisen.