Spires krav til utdanning for bærekraftig utvikling

Mange unge kjenner på alvoret som følger av klimaendringene, og uttrykker ofte en følelse av avmakt, apati og klimaangst. Disse følelsene antyder å reflektere en diskurs som har fått ta plass i mediene som omringer oss. Vi leser daglig om hvor ille det står til med planeten vår. Vi ser utallige politiske diskusjoner som tar plass, uten endring som resultat. Likevel har unge vist handlekraft gjennom deres krav om endring i lys av de globale skolestreikene. I skolestreikene handlet elevene som aktive medborgere og brukte sine demokratiske rettigheter ved å organisere seg for en felles sak. Det er nettopp denne løsningsorienterte holdningen lærere bør spille på i utdanning for bærekraftig utvikling. Hvis dette ikke gjøres risikerer vi at undervisningen om klima og miljø fremmer dommedagsprofetier og skaper apatiske elever. Dette ønsker Spire å gjøre noe med gjennom vårt arbeid med utdanning for bærekraftig utvikling.

Målet med utdanning for bærekraftig utvikling

Formålet med undervisning for bærekraftig utvikling bør være å tilrettelegge for at barn og unge utvikler kunnskaper og ferdigheter. Samtidig er det viktig at unge utvikler en tro på egen påvirkningskraft og et positivt syn på at fremtiden lar seg påvirke og endre. Naturfag, og til dels samfunnsfag har særlig vært de fagene hvor bærekraftig utvikling er naturlig å ta inn. For at elever skal lære om kompleksiteten rundt bærekraftig utvikling, men også utvikle verktøy som gjør dem rustet til å kjempe for et bærekraftig og rettferdig samfunn, krever det at utdanning for bærekraftig utvikling gjennomsyrer utdanningssystemet. Med andre ord, utdanning for bærekraftig utvikling må inn i alle fag i grunnskolen og videregående opplæring.  

Bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap, samt folkehelse og livsmestring er de tre tverrfaglige temaene som ble innført i LK20, fagfornyelsen av Kunnskapsløftet. Dette indikerer et steg i riktig retning hvor bærekraftig utvikling er satt høyt på den utdanningspolitiske agendaen. På den annen side er det et manglende fokus på kompetanseheving i lærerutdanningen. Dette er grunnleggende for å sikre den nødvendige kompetansen til å undervise i de tverrfaglige temaene. For at det skal være samstemthet i Norges utdanningspolitikk må det iverksettes tydelige tiltak og initiativ som hever kompetansen både for nåtidige lærere og fremtidige lærere. 

Utdanning for en bærekraftig framtid

Spire jobber for en bærekraftig og rettferdig verden hvor vi anser det som essensielt å se de store sammenhengene, samt endre de grunnleggende strukturene til hvorfor urettferdighet oppstår. For å oppnå dette er vi avhengig av at fremtidige generasjoner nettopp ser disse store sammenhengene og har tro på at fremtiden lar seg påvirke. Derfor er det på høy tide at det norske skolesystemet legger til rette for at dagens elever får tverrfaglig kunnskap, ferdigheter og holdninger som ruster dem for en nåtid, og en framtid som må endres, noe vi ser en refleksjon av i fagfornyelsen. For at denne utdanningspolitikken skal være samstemt med praksisen som skjer i skoler må de politiske tiltakene i skolen tydeliggjøres, samt legge til rette for at politikken gjenspeiles i praksisen. 

SPIRE KREVER:

  • At utdanning for bærekraftig utvikling, også i praksis, må gjennomsyre alle fag i grunnskolen og videregående opplæring
  • At undervisning for bærekraftig utvikling må tilrettelegge for en undervisning som fokuserer på systemkritikk, løsningsorientering og muligheter for endring, framfor en undervisning som i verste fall skaper en følelse av håpløshet og apati.
  • Kompetanseheving i utdanning for bærekraftig utvikling for nåtidige og fremtidige lærere.
  • En samstemt nasjonal utdanningspolitikk der de politiske tiltakene tydeliggjøres i skolen og gjenspeiles i praksisen. ​