Samiske rettigheter og bærekraftig utvikling

I den overordna delen av læreplanen står det at “den samiske kulturarven er del av kulturarven i Norge”. I flere av undervisningsfagene er det kompetansemål som spesifikt fokuserer på urfolks, og da særlig samiske perspektiver. Eksempler på dette er kompetansemål som nevner samers rettigheter, samisk språk, kultur og historie samt ressursbruk i Sápmi/Sábme/Saepmie. 

I dette undervisningsopplegget kan dere velge mellom å fokusere på Repparfjord eller Fosen. Et kjennetegn fra både Repparfjord- og Fosen-casene er at bærekraft og bærekraftig utvikling brukes som argument av alle partene i konfliktene. Dette opplegget gir muligheter til å kritisk analysere argumentene som brukes på begge sider av konflikten, samtidig som den vektlegger perspektivene som ofte ignoreres i samfunnsdebatten og i beslutningstaking.  Elevene skal gjøre dette ved å bruke de tre dimensjonene ved bærekraftig utvikling for å analysere argumentene som brukes og hva som vektlegges.

Ofte vektlegges de økonomiske og miljømessige argumentene framfor argumenter som vektlegger sosial bærekraft. Et eksempel på dette er det tidligere sametingspresident Aili Keskitalo kaller for “grønn kolonialisme”, hvor utbygging av blant annet vindkraft og gruvedrift i Sápmi rettferdiggjøres ved at det bidrar til det “grønne skiftet”. Dette, ifølge Keskitalo, fører seg inn i en lang historie med arealinngrep i samisk kulturområde med påfølgende konsekvenser for reindrifta og for samisk kulturutøvelse.

Slike perspektiver belyses i oppleggene, sammen med korte filmklipp og kortdokumentarer som gir innsikt i hvilke konsekvenser utbygginga vil ha eller har hatt for reindriftssamene i både Fosen- og Repparfjord-sakene.

Elevene bør ha kjennskap til de tre aspektene ved bærekraftig utvikling og til FNs bærekraftsmål før de gjennomfører denne aktiviteten.